Hjemmekontor, den nye normalen

Hei og hå alle sammen der ute!

Jeg har skrevet og reskrevet dette innlegget en del ganger nå for å prøve å finne ut hva man egentlig skal si i disse tider. Kloden vår er under angrep av et virus vi ikke har vaksine til enda, og resultatet av det ble blant blant annet hjemmekontor for mange av oss, og sosial distansering for resten, meg selv inkludert. Jeg er heldig og har vært frisk siden starten, samme med vennene og kolleger også. Og for meg som generelt er et usosialt vesen og trives godt i mitt eget nærvær kan jeg si at disse tider egentlig ikke er så ille for meg. Jeg skjønner dog også at det kan være krevende for mange andre som f.eks trener mye, eller liker å gå tur med folk og slikt. Det er nok også sånn at endel opplever mer ensomhet og bekymringer enn ellers nå om dagen. Arbeidsmarkedet har også blitt veldig mye vanskeligere i løpet av de siste ukene, og mange opplever stor usikkerhet rundt økonomien sin.

Jeg spurte litt rundt på kontoret (over mail selvfølgelig), om hva noen av kollegene mine tenker om dette.
Spørsmålene var; generelle tanker om hvordan det går med folk, fordeler og ulemper med hjemmekontor, spesielle utfordringer med å ikke kunne være på kontoret og til slutt noen ting om hva som er positivt for folk under disse tider.
La oss se hva folk svarte!:

Første opp er min kontor-nabo Barbara:
«Her går det etter forholdene bra, synes det er en veldig ekkel og uggen situasjon vi er i, men kan ikke gjøre annet enn å ta en dag av gangen. Kjenner jo veldig på den gnagende bekymringen som ligger i magen hele tiden og så er det vondt å se hvor redd og bekymret datteren min er. 
 
Fordelene med å ha hjemmekontor er at da kan jeg jobbe døgnet rundt med det jeg trenger å få gjort. Men for meg som trives veldig  godt på kontoret, så synes jeg det veldig krevende å ikke kunne diskutere på vanlig måte med andre. Synes det er veldig krevende å være så isolert som man blir når man bare er hjemme.
 
Den største utfordringen som jeg kjenner og føler på er den psykiske biten av  å være  isolert og uten kontakt med andre mennesker. Så merker jeg at terskelen for å be om hjelp blir mye høyere enn det den bruker å være, for jeg føler at jeg vil ikke  mase.
 
Det som er mest  positivt i denne  tragedien er at jeg får masse tid med datteren min, siden hun er fast her med meg 🙂
Men det skal å sies at det er veldig  positivt å se at så mange rundt omkring i Bodø, virkelig viser at man bryr seg og ønsker å hjelpe andre.»

Nummer 2 på listen var vår metodeveileder Mads:
«Går bare fint, holder på med mitt, blir sittende mye foran skjerm i møter og med utarbeidelse av rutiner, maler etc. Litt frustrerende å ikke kunne jobbe mer effektivt når det faktisk er tid til det. 
Fordelen er at jeg kan prioritere opp oppgaver som normalt det blir lite tid til. Og får møt veldig mange flere (digitalt) på samme tid. Ulempen er at hele familien er hjemme samtidig og det er ikke akkurat rolig her!
Noe av utfordringen med å ikke kunne være på kontoret er at jeg mister kontakt med de jeg ikke jobber så tett med og vi mister litt i informasjonsflyten.
Det som er positivt er; ingen reising, mye tid å være sammen med familien og man får faktisk trent og beveget seg mer!»

Så, som dere ser så tenker folk litt forskjellig rundt hele saken her, men konklusjonen er vel at denne situasjonen førte både positive og negative ting med seg.

Jeg håper dere alle der ute hører etter på hva regjeringa sier og holder dere hjemme for å minske smitterisiko så mye som mulig. Uansett om dere selv og deres nære føler at dere er frisk, så vet man aldri hvordan det går med naboen eller personen man møter på butikken. Det er mye vi fremdeles ikke vet om dette viruset, og det er en del som har vært smittebærere uten selv å være klar over det.
Som en kompis av meg sa: «Besteforeldrene dine ble sendt til krig, dere blir bedt om å holde dere hjemme. Det burde ikke være et problem.»

En fin dag ønskes alle sammen!