
Individuell jobbstøtte
Generelt om IPS
Hva er IPS? Hvem er målgruppen for IPS?
Individual Placement and Support (IPS), oversatt til Individuell jobbstøtte på norsk, er arbeidsrehabilitering integrert med behandling til mennesker med alvorlige psykiske lidelser (bipolar lidelse, schizofreni, alvorlige depresjoner og så videre). Denne tilnærmingen hjelper jobbsøkere med alvorlig psykiske lidelser å finne jobb og opprettholde jobb. Kravet i IPS er at dette skal være ordinære arbeidsplasser, med vanlig lønn og arbeidsvilkår, og ikke arbeidsrehabilitering i skjermet virksomhet.
IPS-tilnærmingen er bygget på åtte prinsipper (Drake R, Bond G, Becker DR. 2012):
- Deltakelse i IPS er basert på eget ønske og valg.
- IPS-tjenestene er en integrert del av behandlingen.
- Målet er ordinær, lønnet jobb.
- Individuelt tilpasset rådgivning om økonomiske stønader/ytelser.
- Jobbsøk starter raskt, og skal ikke avventes fullført behandling, utredning eller uttesting.
- Oppfølgingen er ubegrenset i tid og individuelt tilpasset arbeidstaker og arbeidsgiver.
- Jobbsøk skjer ut fra deltakerens ønsker, interesser og ferdigheter.
- Systematisk jobbutvikling med grunnlag i den enkeltes ønsker og mål.
Prosessen
Jobbsøkeren får individuell støtte fra en jobbspesialist i jobbsøkeprosessen, hvor målet er å finne arbeid som jobbsøkeren ønsker seg. Støtte og oppfølging av brukeren fortsetter også etter oppstart i arbeid. En IPS-jobbspesialist kan bistå i hele prosessen mot jobb, og etter oppstart av jobb. Dette kan innebære bistand til å lage cv, trene på intervjusituasjoner, hvordan stå i jobben og diskutere med arbeidsgiver og jobbsøker om det er behov for tilrettelegging og oppfølging. Jobbspesialisten følger opp jobbsøkeren, og er i kontinuerlig, tett dialog med arbeidsplassen, dersom jobbsøker og arbeidsgiver ønsker dette. Jobbspesialisten hjelper også jobbsøkeren med hvordan man kommunisere med arbeidsgiver og kollegaer. Jobbsøker avgjør selv i hvor stor grad de ønsker å være åpen om sine utfordringer og i hvor stor grad de ønsker at jobbspesialist skal involvere seg i prosessen.
Metoden er det mest effektive tilbudet innenfor arbeidsrehabilitering til mennesker med alvorlige psykiske lidelser (Modini, et al., 2016), og godt dokumentert i en rekke studier fra ulike land. Jobbsøkere som får tilbud om IPS blir lengre i jobben sin sammenlignet med brukere av andre programmer for arbeidsrehabilitering (65 prosent sammenlignet med 33 prosent) (Hoffmann, et al., 2014).
» – Hvis vi ikke snakker med pasienten om arbeid, sier vi implisitt at vi ikke oppfatter dem som potensielle arbeidstakere»
Påvirker IPS helsen?
Personer med alvorlig psykisk lidelse som er i arbeid, opplever en reduksjon i symptomer, et mer positivt forhold til økonomi og økt selvfølelse enn personer som får rehabilitering i skjermet virksomhet eller annen aktivitet (Bond et al., 2001; Mueser, Becker, Torrey et al., 1997). Mennesker med alvorlige psykiske lidelser opplever en følelse av normalitet, og blir mer integrert i samfunnet når de arbeider (Auerbach & Richardson, 2005; Hoffmann et al., 2003).
Hvorfor er ikke IPS et ordinært tilbud i spesialisthelsetjenesten eller i NAV?
IPS har vært utprøvd i Norge gjennom åtte pilotprosjekter i samarbeid mellom Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet. Dette ble evaluert gjennom en effektstudie utført av Uni Research (http://hdl.handle.net/1956/15564) og viste at denne måten å jobbe på, også fungerte bedre i Norge enn de tradisjonelle arbeidsrehabiliteringene. Overgangen fra prosjekt til vanlig drift er derimot vanskelig, kanskje spesielt fordi det krever så tett samarbeid mellom helse og NAV. Dette er ikke spesielt for Norge, men utfordringer som er kjent fra andre steder i verden (Boardman and Miles, 2013; Mueser and Cook, 2016).
I Norge har Arbeids- og velferdsdirektoratet tatt et stort ansvar for opplæring, veiledning og evaluering, og det bygges nå opp regionale ressurssentre på Hadeland, i Bergen og i Bodø. Implementering av IPS vil kreve avklaringer om finansiering, organisering og også hvordan man kan innføre evidensbasert praksis som del av et ordinært tjenestetilbud uten å miste kvaliteten. Dette vet vi fra tidligere av er vanskelig (Fixsen et al, 2006), og det vil kreve opplæring, veiledning, evaluering og støttesystemer over tid for at denne metoden skal kunne implementeres som en naturlig del av det tilbud vi har som et samarbeid mellom helse og NAV. Foreløpig er ikke IPS tilgjengelig over alt.
Er IPS samfunnsøkonomisk lønnsomt?
Prosjekter med IPS viser til at det er mer økonomisk gunstig å bruke IPS som arbeidsrehabilitering sammenlignet med andre former for arbeidsrehabilitering. Studier viser også til at jobbsøkere som benytter seg av IPS har mindre sannsynlighet for å falle ut av systemet, og bli gjeninnlagt mens de er i programmet (Knapp, et al., 2013). Brukere av IPS har også gjennomsnittlig høyere lønn, og jobber mer sammenlignet med brukere av andre arbeidsrehabilitering programmer (Hoffmann, et al., 2014).I Norge er det også gjort en vurdering av utgifter knyttet til ivaretagelse av mennesker med schizofreni. Denne studien viser at nesten 90 prosent av denne populasjonen er utenfor arbeidslivet og dette utgjør 29 prosent av de totale kostnadene (Evensen og kolleger 2015).
«- Visste du at helsepersonell vanskelig kan forutse hvem som klarer å komme seg ut i arbeidslivet?»
Hvor får man tilbud om IPS?
Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet samarbeider om finansiering og opplæring og kvalitetsevalueringer. Det vil i 2017 etableres ressurssenter på tre steder i Norge; Hadeland, Bergen og Bodø. Det finnes ikke en sentral oversikt over hvor i landet IPS er tilgjengelig, men via kontakt med lokalt NAV-kontor vil man kunne få informasjon om hvorvidt IPS er tilgjengelig i regionen.
Hvor kan man lære om IPS-tilnærmingen?
Mennesker som skal jobbe med IPS/SE gjennom Fontenehus, Frelsesarmeen, helseforetak, NAV eller skjermet sektor kan melde seg på kurs hos direktoratet. Darthmouth (https://www.ipsworks.org/) tilbyr også nettkurs i IPS-tilnærmingen. etterhvert vil også landets ressurssenter tilby kurs på IPS.