Strategi for fagfeltet Arbeid og Helse

Arbeids- og velferdsdirektoratet og Helsedirektoratet – Desember 2021

Les heledokumentet her

Forord
Deltakelse i arbeidslivet er en kilde til opplevelse av anerkjennelse, fellesskap, personlig identitet og god helse.
Arbeidsdeltakelse kan gi positive helsemessige effekter for mange mennesker. Vi må ha en felles forståelse av hvordan arbeidstaker, arbeidsgiver, helsesektoren og arbeids- og velferdssektoren bør jobbe, med utgangspunkt i denne kunnskapen, for å få ønsket effekt.
Strategien understøtter den nasjonale oppfølgingen av FNs bærekraftsmål om å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene. Bærekraftsmålene må ses i sammenheng. God helse og utdanning gir et bedre grunnlag for å få jobb, og gjør det enklere å bekjempe fattigdom og redusere
utenforskap. Et inkluderende samfunn gir muligheter til flere, og deltakelse i samfunnsliv og arbeidsliv gir grunnlag for god helse.
Den forrige strategien var laget for å styrke samvirke mellom aktører i de to sektorene, fordi vi mente forbedret samvirke var det kraftigste virkemidlet for bedre tjenester for sluttbrukerne. Heldigvis er betydningen av samvirke kjent i fagfeltet, og det jobbes godt med dette utgangspunktet.
Den nye og reviderte strategien bygger på det som er oppnådd, men går videre ved å peke på felles utfordringer for å nå felles mål. Strategiens bærebjelker og strategiske grep er det vi mener skal til for en positiv og ønsket utvikling på fagfeltet. Direktoratene har flere virkemidler å spille på for å utvikle
fagfeltet arbeid og helse. Direktoratene vil bruke flere virkemidler samtidig for å legge forholdene til rette og skape gode rammer for ønsket utvikling.
I strategien gjøres overordnede valg om retning for fagområdet. Der NAV og Helsetjenesten jobber tett sammen, skal vi yte koordinerte samtidige og effektive tjenester. I tillegg er det viktig at strategien også treffer de tjenester som ytes av NAV og Helsetjenesten generelt, slik at den grunnleggende forståelsen
om hvilken betydning aktivitet og arbeidsdeltakelse kan ha for god helse og gode liv, i større grad preger tjenestene. I utviklingen av fremtidige tjenestetilbud bør vi samtidig sikre at systemet ikke bidrar til sykeliggjøring ved å stimulere til at det settes en diagnose for å utløse hjelp eller støtte fra felleskapet.
Implementering av strategien må i hovedsak følges opp i tjenestene. Ledere og utøvere i tjenestene, partene i arbeidslivet og brukerorganisasjonene bør følge opp med tydelige beslutninger som utnytter de rammene som strategien søker å legge til rette for. Dette kan innebære prioriteringer og veivalg. Vi håper strategien vil være nyttig for alle aktører, både i drift og utvikling av nye tjenester til beste for brukere og samfunnet.
Vi takker alle som har bidratt i prosessen for å revidere strategien og ser frem til videre samarbeid for at
strategien skal få effekt.
Oslo, november 2021